Nakkeslengskader og erstatning
Litt om nakkesleng og smerter
I Norge er det årlig i overkant av 40 000 kollisjoner med påkjørsel bakfra. Ca. 5 % av befolkningen lider av kroniske nakke- eller hodesmerter. Smertetilstander i rygg, nakke og hodet er sammen med psykiske lidelser den hyppigste årsaken til uføretrygd. Slike plager som følge av whiplash er imidlertid noe omstridt i den medisinske vitenskapen. Man kan jo ikke se noen objektive funn på slike skader, og må basere seg på skadelidtes egne forklaringer av sin tilstand. Mange leger mener at man ikke har klart å påvise en sammenheng mellom nakkesleng og permanente nakkeplager.
Komplisert erstatningsrett ved nakkeslang (whiplash)
Som nevnt er ikke nakkeslengskader objektivt konstaterbare. Det blir altså vanskelig å bevise at skadelidtes skade/tap skyldes whiplash, og det er som kjent skadelidte som har bevisbyrden. En vet imidlertid hva som er typiske symptomer for nakkeslengrelaterte skader, og altså hvordan skadebildet typisk ser ut. Dette har medført at rettspraksis har oppstilt strenge krav til bevisene for årsakssammenheng mellom ulykken og skaden/tapet, og det er i praksis her erstatningssaker angående nakkeskader strander:
1. For det første må ulykken ha hatt tilstrekkelig skadevoldene evne, jfr. Ask (Rt. 2010 s. 1547). I Lie (Rt. 1998 s. 1577) blir dette vilkåret beskrevet som at det må foreligge et “adekvat traume”. Poenget er at en svært liten ulykke typisk ikke kan medføre kroniske nakkeplager. Sitat fra sistnevnte dom: “Etter min erfaring vil kollisjoner hvor en stillestående bil blir påkjørt bakfra av en annen bil med en hastighet under 10-15 km/t bare helt unntagelsesvis resultere i forbigående helseplager, og nesten aldri varige”. Dette kan bevises bl.a. i rekonstruksjon av hendelsen, partens forklaring, politirapport mv.
2. For det andre kreves det akutte symptomer i form av nakkesmerter innen 2-3 døgn etter ulykken, jfr. Ask (Rt. 2010 s. 1547). Typisk vil dette anses bevist dersom en har vært hos legen grunnet nakkesmerter, og at han har skrevet ned dette i legejournalen. Det er antatt at jo kraftigere skaden er, jo raskere vil smertene komme. Med andre ord: Dersom man ikke kan dokumentere at man hadde nakkeplager/nakkesmerter i løpet av de første dagene vil man ha en lang vei å gå i forhold til dette kriteriet.
3. For det tredje må det foreligge brosymptomer mellom akuttfasen og til den kroniske fasen, som er 1 år eller mer etter skaden, jfr. Ask (Rt. 2010 s. 1547). Det vil si at det må være sammenhengende plager fra ulykken og helt frem til skaden har “festet seg”. Det er for eksempel uvanlig at man har sterke smerter rett etter ulykken, og at smertene gir seg en stund, for så å komme tilbake igjen. Da vil det raskt bli usikkerhet i forhold til om plagene skyldtes ulykken. Kort og veldig forenklet kan man si at kravet til brosymptomer er oppfylt dersom en har hatt jevnlig kontakt med legen angående nakkeplagene.
4. For det fjerde må sykdomsbildet ellers være forenlig med alment akseptert viten, jfr. Lie (Rt. 1998 s. 1577) Dette kalles forenlighetskriteriet. I Ask (Rt. 2010 s. 1547) fremgår det hva retten “forventer” av sykdomsbildet ved nakkesleng: “I det ligger at sykdomsutviklingen må følge et forløp som er forenlig med hva man ut fra anerkjent medisinsk viten vil forvente, forutsatt at A fikk en fysisk skade som følge av kollisjonen. Nå er det riktignok uklart hva som er en forventet utvikling, gitt at tradisjonell medisin i dag ikke kan forklare hva som eventuelt er den fysiske årsaken til kroniske skader etter nakkesleng. Tradisjonelt har man i rettspraksis tatt utgangspunkt i at det dreier seg om en bløtdelsskade. Ved et slikt utgangspunkt, er det « vanlige forløpet » at man « har de kraftigste symptomer de første dager etter ulykken », og at man så gradvis blir bra, eller at det eventuelt skjer en stabilisering av smertene på et lavere nivå enn i fasen rett etter ulykken”. Typisk for nakkeplager er altså at plagene er store i akuttfasen, altså de første dagene, for så å bli mindre plagsomme. Forsikringsselskapet vil for eksempel stusse på at man bare hadde litt plager da man oppsøkte legen etter ulykken, for så å få gradvis mer plager etter hvert som tiden går.
Noen biter jo i seg smertene, og går på jobben uansett hvilken tilstand de er i. Da kan man raskt havne i en situasjon der man ikke kan dokumentere at disse kriteriene er oppfylt. Sørg derfor for å ha jevnlig kontakt med lege dersom du har pådratt deg en nakkeslengrelatert skade. En kan også rådføre seg med en personskadeadvokat dersom en lurer på noe i forhold til erstatning eller forsikring.
Personskadeportalen.no er en informasjonsportal for deg som er utsatt for ulykke, og som vurderer å kontakte en advokat i forbindelse med erstatning.
Kilde: artikkeldatabase.com
Artikkel innsendt av: eirikte, 18.01.2012 kl. 10:41 - Antall ord: 803
Brudd på retningslinjene eller opphavsrett kan føre til ubehagelige erstatningskrav.